Over stokk og stein i nærmarka
Utsnitt fra skogens villspor
Er det et spor jeg ser der? Litt nedsunket lyng og mose? Neimen, her har det jaggu gått noe. Folk eller fe? Samme kan det være. Tråkket går over en stokk, rundt en stein og videre gjennom lyng. Litt orden i skogens kaos. Kanskje leder den til et større tråkk? Eller hva med en liten sti? Det hadde vært noe. Så fordufter sporet. Igjen står jeg der uten noen holdepunkter fra andre omstreifere. Jakten på en sti fortsetter. Omsider dukker det opp noe som virker lovende. En liten fordyping i lyngen som snor seg mellom trærne. Rett og slett et sabla fint tråkk. Dette må lede til noe. Sannelig, litt borti høgget treffer skosålene slitt grunn. En sti. Jeg gir meg hen til mine forgjengeres valg og ser hvor stien bringer meg.
Slik utarter mang en løpetur seg. Jeg løper meg litt småvill og er grådig usikker på hvor jeg er en god stund. Utenfor stiens komfort blir jeg tvunget til å tenke selv. Lese terrenget og finne løpbare linjer. I det jeg forserer bregner, mosegrodde stubber, stokk og kampestein blir jeg litt bedre kjent med skogens ulike nyanser. Er jeg heldig oppdager jeg en ny høyde, et tjern eller kanskje en hemmelig multemyr. Det er liten fare for å løpe seg bort i velgåtte Oslomarka. Villsporet leder som oftest til en ny sti hvor bena igjen kan lange ut før de ledes ut på ville veier igjen. Og sånn er stien.
🏃♂️ Under følger en liten bildeserie fra turer over stokk og stein. God tur!
👊 La villsporet vise vei! Vi løpes!
🎗 Støtt oslosti.no på Patreon!
Ønsker du enda mer innhold? På Patreon kan du støtte driften av oslosti.no slik at jeg kan lage enda flere stiguider og artikler om naturnærvær og stiløping.
